Reisebrev fra Italia

Lørdag 8. April satte A- og Juniorstallen nesa mot Italia

Nærmere bestemt ei lita bygd i Toscana. Med 23 spillere som hadde Geir Tore og Fredrik med på lasset var vi 25 «mann» som møtte opp i Vaaler tidlig lørdag morgen. Det som er artig i dagens tropp er at her er alt fra gamle hasar som Espen Sparby til unggutter som meg selv, og ikke minst førstereisgutter i Martin og Martinius (Berget og SO). Hvordan vi reiste gidder jeg ikke utbrodere noe særlig da de fleste har kjørt bil, fly og buss tidligere, men dette var det vi gjorde. Det skal jo sies at på ferden fikk vi sett alpene fra en høytflyvende fugls syn, og vi fikk sett venezia og mye av Italia sin motorvei fra bussvinduet.

Etter en lang reiseveg kom vi endelig frem til Villa laMalva som var vår ringe bolig under vårt opphold der nede. Det var et imponerende bygg som sikkert hadde en bra historie som ingen faktisk tok seg bryet med å finne ut…. Det gikk et skuffende sukk gjennom hele gjengen når vi fikk se bassenget som var tildekket med en grønn duk, alger og ifølge Lars Even helt sikkert herpes og HIV boblende i overflaten. Så jeg kan allerede bekrefte her at det ble dårlig med bading på oss, da de ikke åpnet bassenget før 1. mai.

Vi var ikke fremme før ved 18 tida på kvelden, som ellers ble brukt til å bli kjent på hotellet og bygda, og ikke minst med hverandre. Mye av poenget med å reise på en slik tur er nettopp det, å bli kjent med de andre på laget. Vi tok en liten promenade til nærmeste supermarked som i følge svensken som dreiv hotellet mente var kun 300 meter unna. Etter å ha lokalisert en liten butikk på størrelse med kjøleskapet på Shell, kunne vi konkludere med at Svensken på hotellet nok regnet meter i luftlinje. Her var det nok også flere som ble litt skuffet, men butikken hadde det viktigste. Noe å drikke på pluss litt snacks. Henning, Burud og Sindre brukte heller ikke lange tiden på å stifte lokale bekjentskaper når de klarte å bli med eieren av butikken ned i kjelleren (som var 6 ganger større enn butikken), hvor han kunne by på prøvesmaking av selvproduserte varer. Ved nærmere ettertanke var dette faktisk den eneste italieneren jeg traff på hele turen som kunne mer enn to ord engelsk. Han viste stolt frem både hjemmelaget spekeskinke, salami og vin som vi fikk smake på, til Geir Tores store ergrelse. Mest fordi han ikke klarte å rote seg med ned i kjelleren. Kvelden ble avsluttet med felles middag, kavering og kortspill. En fin måte å avslutte en treningsfri reisedag.

Søndag :

Da det lokale fotballaget hadde cupkamp midt på dagen, hadde vi ikke tilgang til banen før litt utpå dagen. Det var planlagt en joggetur, men etter å ha funnet ut at vi bodde i Italias flåklypa der det var bakker overalt og ikke en eneste en med under 30% helling så ble det heller lagt opp til en utflukt til Firenze på dagtid. Det ble gitt ganske klar beskjed kvelden før at frokost var 09:00 sharp da første taxi til togstasjonen gikk kl 09:20. Alle utenom to var på plass til avtalt tid, og her skulle man kanskje tro at det var av de eldre mer slappe spillerne (les Arild og Sindre) som ikke var på plass. Men det var faktisk førstereisguttene Martin og Martinius som hadde klart å forsove seg til sin aller første lagfrokost på seniornivå. Henning tok ansvar og fikk ristet liv i to ganske paffe gutter og de fikk klar beskjed om at når det var gitt et klokkeslett så var det bare å innfinne seg etter dette. Men gutta kom seg opp og fikk i seg en tørr brødskive før de som resten av laget satte nesa mot Firenze. Firenze lå 17 minutter unna vårt nærmeste sentrum med tog, og der fikk vi igjen sett mer av Toscanas natur.

Vi brukte formiddagen i Firenze med alt det Italia kan by på, med is, pizza og pasta og ikke minst kultur. Palmesøndag i den kristne byen Firenze bøy på mye folk i gatene og god stemning overalt. Vi kom oss etterhvert på toget tilbake og til et nytt måltid på hotellet før vi inntok takterrassen med fin oversikt over cupkampen som foregikk på gressbana noen hundre meter nedenfor oss (igjen så måles dette i luftlinje).
Vi var de eneste på hotellet så vi fikk gjøre litt som vi ville, de lokale innbyggerne ristet på hodet der vi gikk med bare shorts eller boxer og koste oss i sola i 30 plussgrader, men dæven du skjæra hær gætt det var.
Vi fikk etterhvert slippet til med den første økta på gress for i år, og igjen kom det et skuffende sukk gjennom gruppa. Bana var forferdelig hard etter veldig varmt og tørt vær, og i tillegg til det så var den tildels veldig humpete.
Vi ønsker å spille ball, og det var ikke bare enkelt å trene på dette på denne banen, men vi gjorde så godt vi kunne. Vi startet opp med en liten internkamp der dagens tiltenkte første 11 på A-laget spilte mot de 12 andre. Jeg husker ikke resultatet av denne kampen, men det var veldig fint å se at det var utrolig jevnt. Deretter ble gruppa delt i to lag som det skal være på treningsleir, slik at vi fikk konkurrert litt.
Økta gikk fint for seg og det var mange slitne gutter når vi kom tilbake på hotellet etter å ha besteget toppen tilbake til hotellet. Og jeg overdriver ikke så veldig når jeg sier det var 150 meter med motbakke nærmere 45 graders hellning.
Det ble igjen litt kortspill og sosialt etter kveldens måltid og alle var i seng i vettug tid klare for å møte opp til frokost kl 08:00.

Mandag :

Hovmod står for fall var det en smart kar som sa en gang. Og klokka 07:45 satt Martin og Martinius som to tente lys i matsalen og ventet på resten av gruppa. Samtlige var på plass kl 08:00… nesten.. Det var litt skamfullt når det var nettopp Martin Berget som sto som en liten Prefekt og gliste fra øre til øre mens han banket og skrek utenfor døra til undertegnede og Lars Even kvart over 8 og lurte på hær dæven vi dreiv med. Men alle fikk i seg frokost og alle var fit for fight til trening.

Begge øktene på mandag var med god kvalitet, tross banen og Geir Tore var fornøyd med det han så. Det ble noen «lillegutt-touch» her og der, men alt i alt prøvde begge lagene å spille det systemet vi ønsker. Sola ga oss alt den hadde og vi koste oss i over 30 grader i sola. Det var derfor veldig deilig å kunne sette seg i skyggen med litt kaldt drikke når siste økt var over. Utover øktene og spising så fikk også Geir Tore kjørt møter med lagdelene der vi gikk nærmere igjennom ønsket spillemønster og plan A, B og C i de ulike scenarioer. Hele gruppa hang sammen, om ikke på samme rom, hverandre eller skygge så var det aldri noen som gikk alene. Det sosiale ble virkelig dyrket på denne turen.

Da vi bodde ganske isolert fra det store samfunnet så var det ikke mye å finne på, så noen av unggutta tok turen tilbake til Firenze for å se litt på kvelden i storbyen. Utifra rapportene derifra hadde de kost seg veldig, selv om de nok kanskje angret på valget av restaurant. Gutta var tilbake på hotellet og fikk med seg finalen i kveldens kortspill før det var kvelden for alle.

Tirsdag :

Gikk egentlig med til mye av det samme som mandagen. Det ble kjørt to skikkelige økter med fotball, vi fikk tørre brødskiver til frokost, litt feit pasta til lunsj og skinkesteik med pomfri til middag. Det skal de ha disse italienerne vi bodde hos. De sleit litt med å finne på hva slags grønnsaker gutta likte, og endte opp med å servere pomri eller hjemmelagde chips til alle måltider. Nå skal det sies at den var veldig god, men etter et par dager på rappen med pomfri som tilbehør så blir man litt lei. Det ble også gjennomført spillersamtaler med de som ønsket dette og det ble foretatt kapteinsvalg på Junior og A-lag. På juniorlaget ble Syver Eriksen kaptein med Aleksander Danielsen som visekaptein. Og selv om det er litt bittert å måtte gi fra seg kapteinsbindet, så er det ikke til noen hvemsomhelst i A-lagssammenheng i Vaaler som tar over. Erik Burud ble valgt til kaptein på A-laget, noe som jeg personlig mener er jævlig fortjent og en veldig god kandidat til dette vervet. Med seg har han Bernt Hjelmervik som visekaptein. Disse 4 er gutta som skal gå først i krigen i år, noe jeg er helt sikker på at de håndterer veldig bra.

At Vaaler er en fin gjeng på tur er det ingen tvil om, men bekreftelsen fikk vi av hotellpersonalet etter middagen siste kvelden. De disket opp med en meget god hjemmelaget napoleonskake, og et lite glass musserende attåt.

Onsdag :

Gikk med til reising på alle mulige typer fremkomstmiddel.

For å oppsummere turen ønsker jeg igjen å trekke frem det sosiale ved slike turer. Vi kunne sikkert hatt like gode eller bedre økter om vi trente på kunstgresset på Flisa, men det er noe med det å kjenne på varmen, naturgress og det å være isolert sammen som en gjeng.
Det ble unnagjort mye fæl kavering og her skal det sies at Martin og Martinius ikke holdt noe tilbake med kavering som førstereisgutter. Og som den gamle hasan je begynner å bli så lærte jeg jammen meg nye ting i teknologiens verden på denne turen også. Jeg ønsker også å dra frem det som mange forbinder med treningsleir, nemlig alkohol og flatfyll. Dette blir alltid nevnt og glist over når man sier man skal på treningsleir. Det ble gitt oppfordrende retningslinjer, men det ble ikke lagt noen føringer. De fleste tok seg en øl eller vin, kanskje to til mat og til kvelds men det var det. Det var ingen storfest som det var før i tiden. Det er en veldig voksen gjeng som spiller fotball i Vaaler nå, og det er artig som gammal fotballspiller å se at så mange er seriøse. Ansvar under frihet fungerer veldig bra i denne gjengen. Og som nevnt var vi alene på hotellet, så vi fikk gjøre som vi ville. Det var musikk på småanlegg fra morgen til kveld, fotball på tv nesten døgnet rundt, folk som delte på solkrem, snacks, drikke og klær. Om noen trengte å bli smurt på ryggen var det alltid noen som kunne gjøre det. Det er nettopp det en lagkamerat er til for.

Nå er det seriestart hjemme på Vaaler stadion fredag den 28/4 mot Grinder, og jeg føler at vi har gjort det vi kan for å bli klare. Nå har alle fått tatt seg en velfortjent påskeferie før vi begynner igjen onsdag etter påske. Håper mange tar turen for å se hva vi har trent på i vinter.

Geir Tore ønsker også å legge til følgende i reisebrevet : «Jeg er kjempefornøyd med turen og fabelaktigte økter med fullt fokus på formasjon som jeg synes samtlige responderte svært bra på».

 

Takk til alle sammen for en fantastisk fin tur, beklager eventuelle skrivefeil i reisebrevet da jeg ikke orker å korrekturlese, og jeg gleder meg en hel haug til å ta fatt på det som forhåpentligvis blir en fantastisk sesong for oss. Både på A og Junior!
Rykker vi opp så mener jeg at det bør setter opp en treningsleir med en dag eller to til neste år 😉

Med solbrente hilsninger
Reisende Mac aka Henning